I 1817 ble Sankthansfeiringen flyttet fra Ruseløkkbakken til Mærrahaugen. Politiet nedla forbud mot brenning av tjæretønner og rakettkasting før sankthans. «Nesten hele Christaniabefolkningen fra de høieste til de laveste klasser strømmet til det påviste sted og de omkringliggende høider uten noe leven eller ophevelser», skrev Stattholdern til kronprins Karl Johan. Mærrahaugen ble til St. Hanshaugen, og har siden vært byens grønne lunge- for både romantisk utflukt og for «utukt».
Haugen ble også musikalske lunge med friluftskonserter arrangert hele sommerhalvåret. Bygartneren klaget over 13.000 besøkende: «Hele haugen lukter svette!». Etter krigen var haugen igjen full - av både høysang og svette. Fra høyt til lavt. Fra Jens Book-Jenssen, Leif Juster, og Henki Kolstad, til sopranen Ingrid Bjoner, fra Lill-Babs til Arja Saijonmaa. En dag i 67 kom «The Bee Gees» til Haugen med en høy C. Og ikke nok med det: Nederst i parken står et fransk WC.
Et selvrensende toalett fra JC - en slektning av kusinen Liberté - fra kjærlighetens Cité; Paris. Den franske revolusjon var starten på Egalité men først i 1914 fikk kvinner allé… til å tømme egen kropp på en offentlig topp. Den varme isklumpen i Geitmyrsveien fem har også bydd på mye Fraternité, - på brorskap, i form av intimkonserter for ensomme menn - på jakt etter en søt venn.
Denne kveld spares det ikke på desibel. En billedkunstner blir frihetsgudinne og klatrer på taket med sin fakkel aka «high five». Tallet 5 drar buksene ned på den hvite kubens konformisme og setter døra på klem.
Så - ut av den franske åpningen i kubismens «Pissior en Glace» kommer en vulkan av en Madame som formelig tar pusten fra deg. Geitmyrsveien blir forvandlet til Rue de L´Amour og toalettet lukter plutselig Chanel nummer Fem. Ice Cube hadde smeltet og Jacque Brel ville blitt myk som en karamell. Det oser av erotikk og sydlig tematikk. Lunger. Tunger. Hunger. Alt blir fransk magi. Rennesteinen blir orkesterplass og dorullene til papiljotter. Dette er kunst for alle fem sanser, for «de høieste til de laveste klasser» og DET på en av byens offentlige dasser!
AD_VENT Kunsten å vente – er en utradisjonell julekalender som byr på unike kunstopplevelser i offentlig rom. Lukene i kalenderen er ekte dører i byen og tallene er ekte husnummer. Tallet på luken er både adressen og datoen. Bak dørene skjuler det seg overraskelser i form av billedkunst musikk, litteratur, teater, performance eller dans.
Vi vil rette en stor takk til Kulturetaten i Oslo, KORO og Kulturrådet for deres positive engasjement og finansielle støtte. Dette gjør det mulig for AD_VENT å kunne gi Oslos befolkning unike kunstopplevelser i «ventetiden» – helt gratis.