Når den vakre stålporten på Etterstad kolonihager åpner den 18. desember er dette en liten sensasjon. Hagene er egentlig stengt og naturen er i vinterdvale. Plantene venter - på lysere tider. Derfor tar vi kunsten med oss og setter lyset på det grønne paradiset i Etterstadgata 18C.Det sies at kolonihagene startet i Romerriket da byen var tett befolket og folk dyrket maten sin rett på utsiden av bymuren. På slutten av 1800-tallet ble det en stor bevegelse i Tyskland. Da befolkningsveksten eksploderte med industrialiseringen, måtte byene sette av parseller slik at arbeiderfamilier kunne dyrke sin egen mat. Oppkalt etter Moritz Schreber, som systematisk utviklet parsellkulturen oppsto Schrebergärten som en suburban kultur. Kulturen spredte seg som ild i tørt gress til resten av Europa.I Norge oppsto den første kolonihagen på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Hagene ble tildelt barnefamilier boende i boligblokker og byleiligheter, Det var først kun tillatt å bruke hagene til matauk. Senere fikk man sette opp en liten hytte til rekreasjon for de voksne og som et fristed for barna.I Etterstad Kolonihage kan du oppleve en spirende og inspirerende kunstner som for tiden høster stor suksess med sin kunst. Han har reist langt – fra et varmt land hvor ordet Koloni ikke på noen måte forbindes med grønnsakshager. Reisen har gitt vekst både menneskelig og kunstnerisk, og han deler generøst fruktene fra sin alternative historie. Med saftige virkemidler og kunstnerisk kraft dyrker han temaer som ofte er vanskelige eller sårbare. Opplevelsen vil garantert så et frø i publikum. Ventetiden er jo grobunn for indre vekst. Kunstneren som lager tallet 18 denne kvelden har så og si grønne fingre. Han arbeider med jord og leire som kunstnerisk medium og blåser liv i hver klump han tar i. Kunsten formelig vokser foran øynene på publikum, og til slutt blir hele porten til et levende organisk kunstverk.