Luke nummer 8

På attenhundretallet levde arbeidere fra hånd til munn, uten en blund. De var så fattige at de ikke engang hadde råd til å drømme. Sliterne fra Vøien Bomuldsspinderi bodde som sild i tønne. På 60-tallet var bygget ei rønne, og på 70-tallet ville alle bare rømme. Det var et uhyggelig hus i nabolaget Brenna. Leilighetene var slått sammen og det var presenning på taket, kalt skittent og ukoselig. Sekstitre hoder delte 12 møllspiste fingerbøl. Bakgården bød på felles kaldtvann, utedo og vedbod. «Riv det!» sa alle. «Bygg heller en boligblokk!»

Men på 90 tallet kom Oslo Museum forbi. «Jeg fant, jeg fant» sa byen. Sagveien 8 er nemlig litt av et hus, med sjelden svalgang og et historisk furu-sus. «Du skal få en dag i mora» sa byen og vi skal rette «oppatt æille feil i frå i går», hente blanke ark og fargestifter så du får det «godt i mårå kveld». Og slik gikk det til. Og Arbeidermuseet fikk en viktig brikke i Oslos store puslespill. «Flaks at det ikke ble revet!», sa alle.

Tallet 8 er et stående Møbiusbånd, en uendelig bane i rett og vrangt- uten begynnelse eller slutt. I gresk mytologi var Sisyfos konge i Korint. Han oppmuntret til både handel og vandel og skaffet seg rikdom ved å drepe reisende. Som straff for all fix, ugjerninger og for å ha røpet gudenes triks, måtte Sisyfos rulle en stor stein opp på et fjell. Men hver gang han var nær toppen mistet han grepet, steinen rullet ned og han måtte begynne om igjen. Til evig tid. Litt som arbeiderne følte det på Vøien Bomuldsspinderi.

Tallet på luke 8 spinner på tekstilarbeiderne som slet og gret over sitt uendelighets arbeid. Tallet har myke former og gjentagende rytmer i et sosialt stoff som aldri tar slutt. Det er laget av en kunstner som kan telle til åtte på både retta og vranga.

I luke 8 går teppet opp for en kunstner som får endene til å møtes.

Kunstneren som skriver bilder og tegner tekster og formidler eksistensiell undring og ubehagelig nærvær. Den gamle arbeiderboligen i Sagveien 8 danner et dramatisk bakteppe for en serie historier og mørke glimt inn i tenkte menneskers liv. Kunstneren viser oss et tidløst, avkledd og nådeløst univers.

AD_VENT Kunsten å vente – er en utradisjonell julekalender som byr på unike kunstopplevelser i offentlig rom. Lukene i kalenderen er ekte dører i byen og tallene er ekte husnummer. Tallet på luken er både adressen og datoen. Bak dørene skjuler det seg overraskelser i form av billedkunst musikk, litteratur, teater, performance eller dans.

Vi vil rette en stor takk til Kulturetaten i Oslo, KORO og Kulturrådet for deres positive engasjement og finansielle støtte. Dette gjør det mulig for AD_VENT å kunne gi Oslos befolkning unike kunstopplevelser i «ventetiden» – helt gratis.